Berit Mira Profil

Jeg er Berit Mira, født i 1959. Mine foreldre kom fra gårder i Oppland. Mor og far og etter hvert vi 4 søsken flyttet mye på oss, da far tok seg jobb på gårder som fjøsrøkter. Jeg var 5 år da vi kom til Nittedal. Siden fikk far jobb i kommunen som landbruksvikar og vi flyttet inn i kommunebolig, som mor og far med tiden kjøpte. De er begge gått bort nå dessverre, og da er det veldig godt å være flere søsken. Vi er en herlig gjeng som er der for hverandre.

 

To litt artige historier om min familie som krydret min hverdag i oppveksten, og som pirret min nysgjerrighet.

Far fortalte at han og min bestemor hadde et bord med tre ben, som de stilte spørsmål til. Bordet hadde ja ben, nei ben og telle ben. Hvordan de egentlig gjorde det, forstod jeg aldri helt. En historie jeg hørte var at de hadde fått besøk av en mann. Far spurte ham om de skulle spørre bordet om hvor mye penger han hadde i pungen. Noe han reagerte med vanntro til. De spurte bordet og bordet telte opp med telle benet. Mannen begynte å telle pengene, og ble rimelig forbauset da summen stemte.

Mine oldeforeldre på morssiden kjøpte i 1905 Øverbysætra som de hadde i 25 somre. Min onkel Karsten, som fortalte dette, var med på sætra fra han var 5 år. Oldemor hadde blitt for dårlig til beins til å være med på sætra, og min onkel og hans tante måtte ta over. En dag ble hun likevel observert på sætra i sine velkjente klær. Hun er også ved andre anledninger blitt sett flere steder på en gang.

Jeg hadde passert 30 da jeg begynte å stille spørsmål om meningen med livet, og i min søken fant jeg svar som gikk i åndelig retning og perspektiv. Jeg begynte å meditere og oppdaget at det skjedde mye med kropp og sjel. Rundt midten av 90-tallet hadde jeg en indre stemme som jeg oppfattet som Guds stemme, som presset på med at jeg hadde en oppgave og at jeg skulle søke å finne ut av dette.

I starten på 1995 og utover hadde jeg en rar opplevelse. Det kom sterke energier som gjorde at jeg ikke sov om natten, men jeg ble ikke utslitt, og fungerte like bra om dagen. Noen ganger kunne energiene komme når jeg satt og så på TV. Det føltes som om min bevissthet ble skrudd opp. Men for det meste kom energiene når jeg hadde lagt meg om kvelden. Når jeg ble litt lei av å ikke sove, la jeg meg på siden i sengen, og da fikk jeg stengt av for energiene. Men etter noen netter, savnet jeg de, for det var veldig deilig og jeg la meg på ryggen igjen. Jeg fornemmet at dette var noe jeg skulle være en kanal for. Utover sommeren avtok det, og etter hvert ble det borte.

Så kom jeg i kontakt med en synsk dame, som også drev som healer. Hun sa at jeg var en gammel sjel som hadde som oppgave å skape himmel på Jorden. Hun anbefalte meg å lese bøkene til Marina Munk. Jeg kjente at det var viktig å gå etter dette og leste etter hvert alle bøkene. Marina Munk forteller om at vi nå er inne i et skifte og i starten på en oppstigning til 5. dimensjon. I denne forbindelse oppfordrer hun de hun kaller stjernemennesker og lysarbeidere til å være klare til å ta i mot og være transformatorer for noen sterke høyere kjærlighetsenergier som ville bli sendt til Jorden i nærmeste framtid.

Året nå var 1996, og jeg visste at det var dette jeg allerede hadde opplevd.

I den neste boken av Marina Munk som jeg leste, oppfordrer hun sterkt igjen om at stjernemennesker og lysarbeidere må våkne opp og være klare, for i slutten på 1994 og begynnelsen på 1995 og utover kommer disse energiene. Når jeg leste dette gikk det kaldt nedover ryggen min. Det var utrolig sterkt. Jeg visste da at det hun forteller om er sant. Det hadde jeg også fornemmet i mitt hjerte, men jeg fikk en sterk bekreftelse i egen erfaring.

Hun sier at det viktigste for lysarbeidere er å være transformatorer for disse energiene. Hun sier også at vi skal bort i fra den gamle måten å heale på. Vi skal ikke være håndspålegger healere, men hjelpe menneskene til å bli sine egne helbredere. Det kjentes riktig, men samtidig var det litt vondt, for jeg hadde lenge kjent at jeg ønsket å bli en healer.

I gjennom drømmer om natten kom det i 1998 fram minner fra rundt 14-årsalderen som jeg hadde fortrengt. I disse minnene ligger en veldig vond opplevelse, som ble så tøff at jeg fortrengte det. Men nå kom det tilbake for fullt. Jeg mente at det var viktig å tilgi, og jobbet med dette, men her var det for mye ubearbeidet, så ting gikk i stå for meg. Jeg hadde da en vanskelig periode.

Jeg var på søken etter en healingform som var den rette for meg, slik at jeg kunne videreutvikle mine healingevner, (jeg hadde lenge kjent at jeg hadde "varme" hender). Samtidig som jeg visste jeg trengte ytterligere hjelp selv. Jeg hadde gått og fått behandling i Reiki healing, men kjente at jeg hadde behov for noe mer dyptgripende. Da kom jeg over "Den nye tidsalders healing", og den var helt perfekt for meg. Jeg fikk veldig god hjelp, samtidig som jeg hadde funnet en healingform som ikke ble en vanlig håndspåleggerhealing, men der klienten fikk frigjort og bearbeidet innestengte følelser, lærte mye om seg selv, og kom videre i sin utvikling. Gjennom utdannelsen fikk jeg også mange behandlinger, samtidig som jeg ga behandlinger selv, og på den måten høstet jeg verdifull erfaring.

Det er selvklart at jeg i løpet av disse årene forandret meg mye, og jeg og min mann hadde mindre og mindre felles. Jeg følte at jeg ikke fikk levd ut den jeg var, og for at min sjel ikke skulle dø, måtte jeg bryte ut. Det var harde tak, både for meg, min eksmann og mine barn og nye motganger kom. Men vi har alle det bra nå og jeg føler meg privilegert som har to herlige barn fra to tidligere ekteskap. Jeg ville ikke vært de foruten for alt i verden.

Jeg vet nå at jeg har fått bearbeidet mine vonde erfaringer, og det gjør godt. Jeg har også en visshet om at ut av lidelse, vekkes en åpning til åndeligheten, og det er en sann glede å leve med en slik bevissthet.

Så møtte jeg Thor, og han er nøyaktig slik, som jeg ønsket at min mann skulle være. Han er en stor læremester og løfter meg stadig opp til nye høyder. Fra første stund fikk jeg de vakreste dikt av ham, som gikk rett i hjertet. Jeg ble derfor inspirert av disse diktene og av min kjærlighet til Thor, til å skrive noen dikt selv.

En vidunderlig skatt du er.
Som kan fatte den store sammenhengen i ALT SOM ER.
At vi to møttes er ei tilfeldig.
Men likevel føler jeg meg utrolig heldig.
At Skogguttens øyne på meg falt.
Har gjort at jeg er enda mer takknemlig for alt.

Du vakreste sjel av alle.
En sjel av skogens ånd.
Det er noe overjordisk trolsk med deg.
Du har meg i din hule hånd.
Det er som om du bak treet stod i skjul,
For så å titte frem.
Nå er du her og jeg vil aldri deg miste.
Nå når du er kommet hjem.

Med tiden har jeg kommet fram til at man kan godt være en håndspåleggerhealer også, hvis det kombineres med å formidle kunnskap til mennesker slik at de kan komme seg videre i sin utvikling. Derfor valgte jeg å ta utdannelse i Sjamanhealing.

Jeg har alltid vært fascinert av indianernes visdom og med sjamanismen kommer en nærmere den visdommen, fordi det er den samme kunnskap som formidles. At vi alle er ett og at vi hører naturen til og må gi den respekt, hvis ikke vil det slå tilbake på oss, noe historien har vist at den gjør. At vi hører naturen til kan jeg kjenne med hele meg når jeg vandrer i den.

Så flott og storslagen naturen er.
Når jeg ferdes der fatter jeg sammenhengen i ALT SOM ER.
Vi er uløselig knyttet til naturens ånd.
Som gordiske knuter på et gyllent bånd.
 

Kjærligheten er ALT SOM ER. Vi er alle ett. Alt annet er en illusjon. Vi er lyset og kjærligheten, vi er ikke født i synd, men i kjærlighet, hvis alle kunne fatte dette, hadde alle kriger vært over nå, og vi ville hatt en enda bedre Jord å leve på.

Det viktigste budskapet for meg er kjærligheten, og å hjelpe hvert enkelt menneske med å åpne opp for egen kontakt til det Guddommelige.

Berit Mira Rosentjern
Holistisk Terapeut

Du kan lese mer om min utdanning på denne lenken.